Mer om katter

video

Opp som en løve og ned som en skinnfell

- sier et ordtak. Det kan nok være et greit bilde på mine aktiviteter på bloggfronten. Undres på hva grunnen kan være til det? Mangel på interesse? Nei, absolutt ikke. Mangel på tid? Nei, jeg tror ikke det. Mangel på kunnskap? Njaaa - jeg kunne vel greid å skaffe meg litt mer viten om temaet/temaene - Men har jeg prioritert det? Neppe. Kan det ha noe å gjøre med at jeg fremdeles ikke har fått full forståelse av nytteverdien? Heller det, selv om jeg ser flere goder enn jeg har sett tidligere. Twitter? Vel-vel, jeg har nok fått det til på et vis, men noen stor twitrer blir jeg nok ikke. Facebook derimot går greit, den finner jeg enkelt fram i, i motsetning til en facebook-venn som var på mammutsalg og lette forgjeves etter "feisbukka". Han fant den ikke. Kanskje fordi den ikke kommer under kategorien uaktuell litteratur? Vi bør vel forøvrig finne noe fornuftig å bruke denne "bukka" til - ikke bare skrive "idag har jeg bakt brownies", - "blir det ikke snart slutt på snøen" o.l. En egen konto for Romsdalsmuseet hadde vært fint, der kunne vi lagt ut arrangementplaner og andre nyheter, og fått mange venner. Slik som Teatret Vårt, Herreavdelingen etc. Youtube finner jeg også fram i, jeg eisker Simon's cat og mye annet jeg finner der - kanskje jeg tilogmed etterhvert finner en nyttig anvendelse.
PS Lytter forøvrig til mye fin musikk på Spotify, men var ukjent med fenomenet helt til jeg fikk låne datterdatterens kode for å komme inn.
PPS Bildet viser forøvrig Katjas cats.

Kurs i Molde

Jeg var en av deltakerne på 2.0-kurset i Molde 19. februar 2010. Jeg stilte med ganske så blanke ark, men med god hjelp fra kursholdere (og sidemann!) greide jeg å opprette og redigere en blogg. Informasjonen fra kursholderne gikk nok tildels litt raskt, eller - det var nok jeg som hadde problemer med å følge med i dette, som for meg var nytt. Iallefall - jeg føler at jeg lærte å håndtere bloggen til en viss grad, og ikke minst oppdaget jeg at sosiale medier vil bli stadig mer betydningsfulle når det gjelder å nå publikum.

Olympiade

"Jeg tør si, vi elsket våre ski. Vi klappet og kjælte for dem hver gang vi spente dem på." Det var Roald Amundsen som i sin tid sa dette. Neppe noe for moderne skiløpere. Vel, dagens skiløpere klapper og kjæler litt på skiene sine de også, men helst etter at løpet er fullført. Da kommer de av i en fart, for å vært med på skjermen under intervjuet. Men, mens Amundsen & Co var avhengige av skiene for å berge livet, er den moderne konkurranseløper avhengig av skifabrikantens varemerke for å få størst mulig fortjeneste. Så forutsetningene er forskjellige.

Det er OL et sted i Canada, har jeg funnet ut. "Nå er det viktigst å gå fortest og skyte best og fortest", som Herwig Carlsen så klokelig sier.  Sportsjournalistene overgår Amundsen i vise kommentarer. bare studer disse: "Gratulerer - jeg visste rekorden ville stå til den ble slått!" - "Det er den raskeste tiden i verden, men ikke så raskt som verdensrekorden!" -

Å være MM.

Å være MM (i daglig tale museumsmormor), er en facinerende og utfordrende jobb. Hva er så en MM? Det er en helt vanlig museumskonservator med et spesielt tillegg til arbeidsoppgavene. Dette tillegget består i å motta ukentlige, av og til daglige besøk av en eller flere femtenåringer. Besøkene startet for mange år siden, og - har gledelig nok overlevd de første tenårene. Femtenåringer tar stor plass. Med yttertøy, sko, ransler og gymbag blir kontoret fort fullt. Men, jeg har plass til fler! En boks "smågodt" er nyttig å ha, men slett ikke nødvendig. De kommer likevel.